Kort biografi
Leonardo da Vinci var født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci. Hans fulle navn er Leonardo di ser Piero da Vinci. "Da Vinci" betyr "fra Vinci".
Leonardo er i ettertid mest kjent for å være maler. Det mange kanskje ikke vet er at Leonardo også blant annet var billedhogger, arkitekt, ingeniør, anatom, geograf, geolog, astronom, oppfinner og vitenskapsmann. Han var et av få mennesker som kan kalles et universalgeni. Hans mest kjente verk er «Mona Lisa», «Nattverden» og «Madonna i grotten».
Leonardos tegning «Den vitruviske mann» er blitt et ikon, og viser hans interesse for menneskelig anatomi.
Da Leonardo var 14 år, satte hans far han i lære hos en kunster som var veldig kjent på den tiden. Han het Andrea di Cione, kanskje bedre kjent som Verocchio. Verocchio var en talentfull billedhogger, maler, gullsmed og bronsestøper, og hadde uten tvil stor innflytelse på Leonardos utvikling.
67 år gammel døde Leonardo 2. mai i 1519 i Cloux i Frankrike. Begravelsen var først 12. august i kapellet i kirken i Amboise. Etter hans ønske ble kisten fulgt av 60 tiggere.

Hva hadde Leonardo å si for samtiden?
Alle notatene Leonardo gjorde, offentliggjorde han aldri. Grunnen er ukjent, men han hadde derfor ikke stor betydning for den tekniske og den vitenskapelige utviklingen mens han levde.
Men han hadde likevel gjort seg kjent i landet på grunn av sine kunstneriske ferdigheter, og da Frans I av Frankrike gjenerobret Milano i 1515 fikk Leonardo i oppgave å skape et verk til fredsforhandlingene i Bologna mellom den franske kongen og Pave Leo X. Han skulle lage "en mekanisk løve". Senere begynte Leonardo å jobbe hos Frans I, og fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.
Folk trodde Leonardo skrev notatene sine i koder, og i frykt for å miste noe viktig, turde man ikke å brenne hans papirer etter hans død. Derfor er en meget stor del av hans notater bevart. Senere fant de ut at han ikke skrev i koder, men at han var venstrehendt og skrev baklengs. Altså, speilvendt. Han brukte også mye forkortninger som bare han visste hva betydde, og brukte aldri punktum eller komma. Samtidig hadde ikke tekstene noen logisk oppbygging og orden. Alt dette gjorde at det var meget vanskelig å tyde notatene.
Da Leonardo døde, ble alle hans notater spredt til forskjellige bibliotek rundt om i Europa. Ingen brydde seg om å tyde innholdet. Først på 1800- tallet ble tekstene tydet, og man oppdaget at Leonardo lå hundreår foran sin tid!
Han skrev opp mot 13 000 sider notater og tegninger med en blanding av kunst og vitenskap.
Mange av Leonardos tegninger eies i dag av det britiske kongehus.
Hva har Leonardo hatt å si for ettertiden?
Han forbedret i stor grad vitenskapene anatomi, astronomi, studiet av vann og sivilingeniørfag.
Leonardos kunst har i ettertid for stor betydning. Maleriene og tegningene hans er fortsatt veldig populære. Mange folk har i dag, 500 år etter Leonardos død, hengendes maleriene hans på stuen.
Leonardo deltok også i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegninger av menneskets anatomi. Noen av disse tegningene fikk i 2005 hjertekirurgen Francis Wells fra Cambridge, til å endre sin metode. Han sa «Hva Leonardo sa om formen på hjerteklaffen er viktig. Det betyr at vi nå kan reparere hjerteklaffen på en bedre måte.»
Videre studerte han og illustrerte øyets, hjertets og musklenes virkemåte.
Hans anatomiske tegninger er så gode at de nesten ikke overgås av moderne illustrasjoner. Og kunstnerisk hever de seg langt over dagens tegninger.

Da Vinci var også en talentfull ingeniør. Han oppfant for eksempel helikopteret, bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, stridsvognen og mye mer. Han regnes også som en tidlig konstruktør av trinnløse girsystem. Men alle disse tegningene forble bare på arket, og ble aldri konstruert og realisert i løpet av hans levetid.
I 1502 tegnet han en bro med spennvidde på 240 meter. Denne broen skulle bygges over Konstantinopel og havnebyen Pera. Denne broen ble aldri bygd, men i 2001 ble en bro basert på tegningene hans bygget ved Ås i Norge. Broen ble kalt Da Vinci-broen.

Han var iakttager og prøvde å forstå fenomener gjennom detaljert iakttagelse og beskrivelse. Han la ikke vekt på eksperimenter og teoretiske forklaringer. Ett av Leonardos motto var: "Det er ikke nok å tro hva du ser. Du må også forstå hva du ser."
Leonardo brukte mye tid på å studere menneskekroppen. Han studerte og tegnet for eksempel hvordan knoklene og leddene var bygd og fungerte. Han påviste deriblant hvor like knokkelsystemene i et menneskebein og et hestebein var. Dette vil si at han indirekte drev med sammenlignende anatomi, altså, han kunne forene mange dyr i faste grupper, selv om utseendet er forskjellig. Med dette hjalp han på mange måter til med å styrke grunnlaget for senere evolusjonsteorier.
Leonardo oppdaget også hvordan planter alltid vokser mot lyste, med unntak av rota som vokser nedover.
Han studerte også elver og fjellformasjoner og konkluderte med at bergarter blir dannet ved sedimentasjon i vann. Det heter sedimentasjon når et materiale legger ser til ro i et lag på bunnen av for eksempel vann. Dessuten mente han at elvene eroderte fjell og bragte restene ut i havet (dro med seg små steinpartikler fra fjell). Han skrev: "De lagdelte steinene som danner fjell er alle leirlag, avsatt ett over et annet ved ulik vannføring i elvene... I hver konkavitet på toppen av fjellene vil vi alltid finne inndelingen av lag i bergartene".
Han oppdaget også at lagene i noen bergartslag ble dannet til ulik tid. Han skrev: "... skjellene i Lombardi fins i fire lag, og siden de er overalt, må de være dannet til ulik tid."
På Leonardos tid var det mange forskjellige hypoteser om hva fossiler egentlig var for noe. Mange mente de var blitt begravd av Syndfloden, andre at de hadde vokst inn i bergartene. Leonardo mente istedenfor at det var opplagt at fossilene en gang hadde vært virkelige levende organismer. Han mente at det ikke gikk an at de hadde blitt begravd av Syndfloden. Han skrev: "Hvis skjellene var blitt fraktet med det gjørmete flomvannet, ville de blitt blandet og atskilt fra hverandre inni gjørma, og ikke ligge i regelmessige trinn og lag - som vi ser dem nå i dag." Han beskrev fossiler av dyr som østers og koraller, og regnet med at det var umulig at en eneste flod kunne ha skyllet dem 480 km inn i landet, ellet at de kunne ha klart å krabbe 480 km i løpet av de 40 døgnene Syndfloden varte i følge bibelen. Leonardos svar på hvordan disse sjødyrene kunne komme til å ligge på fjelltoppene inne i landet var overraskende moderne: "Fossilene var rester av opprinnelig levende organismer som var blitt begravd i ei tid før fjella hadde reist seg. Det må være antatt at på disse stedene var det kyst, hvor alle skjellene nå er kastet opp, brukket og oppdelt. Hvor det nå er land, har det engang vært hav".
Han skrev også: "Siden ting er mye eldre enn skrift, er det ikke noe rart om at det i dag ikke eksisterer noe nedskrevet om disse havene som har dekket så mange land... Men tilstrekkelig for oss er vitnesbyrdet om ting skapt i det salte vannet og gjenfunnet på høye fjell langt fra havene."
Alt dette skrev universalgeniet ned i en kladdebok for over 500 år siden! Kanskje ikke så rart at han bare turde å dele kunnskapene sine med ettertiden.....?
Kilder
Mesteparten av stoffet er hentet fra de to kildene som står først i kildelisten. Kildene jeg har brukt mener jeg er nokså truverdige. Jeg kan selvfølgelig ikke være 100 % sikker, men jeg har sammenlignet og dobbeltsjekket men mange andre nettsider, og det står mer eller mindre det samme alle stedene jeg har sjekket.
Kilder:
http://folk.uio.no/klaush/vinci.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Leonardo_da_Vinci
http://www.asdfing.com/facts-about-leonardo-da-vinci/
Bilder:
http://www.asdfing.com/facts-about-leonardo-da-vinci/
http://www.home.no/mie72/renessanese.html
http://www.johanson.info/leonardo/
Svar:
SvarSlett1.Siden obduksjon av mennesker var forbudt ville det vært uklokt å publisere/offentliggjøre skissene hans, mange av ideene hans ville blitt sett på som kjetteri og han så at menneskeheten var for umoden til å få del i kunnskapen han hadde om ulike konstruksjoner som f.eks fly, fordi disse kunne bli brukt i krig ol.
2.Kanskje fikk han dem ikke til å virke fordi han ikke hadde noen motor, og/eller noe til å drive flyene/helikopterene. Kanskje hadde han ingen til å teste fallskjermene, eller så ønsket han rett og slett ikke at menneskene som levde med han på den tiden skulle få del i oppfinnelsene hans, fordi de rett og slett ikke var klar for det enda.
3.Kanskje han var glad i tiggere? Nei, aner ikke. Han hadde vel sine grunner :)
- Sigrid